Lonly Tony and the Boney Pony

Blendik Fre Mar 07, 2008 6:32 pm

Tony og Pony begynner å bli kjent blandt oss guttene nå. Her har dere starten på historia. Først en innledning, så 1. kapittel som handler om hvordan de møttes.

Beklager eventuelle skrivefeil.

Har foresten ikke peiling på hvordan lonl(e)y, Boney, eller pony skrives, så det er litt forskjellig rundt om kring Smile

Historien om Lonley Tony and the Boney Pony

Tony and the Boney Pony
flying away, it's adventure time
Tony and the Boney Pony
Wonder what they will do next.

Innledning:
Det var en gang en gutt som het Tony. Han var ikke som alle andre gutter på hans alder. Tony var en gutt som hadde vanskelig for å få venner, og ble mobbet av de andre barna på skolen. De mobbet han for at han ikke hadde noen venner, og navnet hans ble Lonly Tony. Men det ingen visste, var at lille Tony hadde en venn. En liten ponni. Denne ponnien var ikke som andre ponnier. Han var utrolig tynn, og hadde to små vinger festet på ryggen. Pony, som ponnien het, ble mobbet for dette av de andre hingstene som var raskere enn alle hingster i hele verden, og som hadde manker(?) som bølget gjennom vinden som sølvstøv når de galloperte. Boney Poney, som ponnien ble kalt, skulle så gjerne ønske han var som de andre hingstene. Men de tankene sluttet den dagen han møtte Tony.

Kap 1. Tony møter Boney Poney
Tony gikk gråtende hjem fra skolen. Han var ensom og en smule tykk. Da han hadde tatt opp matpakka si i matfriminuttet, hadde skolens bølle ”MeanBean” kjapt snappet matpakken ut av hendene hans og kastet den på veggen. Tony ble så sint at han skrek ”If I only had a flying steed! Then I would ride you down and fly away!” Alle som stod rundt lo. Det var ikke spesielt tøft av en gutt å ønske seg en hest. Tony begynte å gråte, og gikk sin vei.

På veien hjem møtte han et underlig syn. Det var en liten ponni som gikk langs veien og gråt. ”Why are you crying little Poney?” spurte Tony. ”All the big noble steeds ar e bullying me for beeing so thin, and small, and because of theese wings. It doesn’t look good with wings on a noble steed!.” svarte den lille ponnien. Da svarte Tony oppmuntrende og med et lurt smil: ”But you are not a stupid steed? You are a poney!” Den vesle ponnien så på den lille lubne gutten og smilte. ”What about you, you were crying yourself,” sa ponnien. ”Well, I am beeing bullied too. I am actually pretty fat.” Ponnien svarte; ”I’d give anything to have some of that fat. I am very skinny you know.”

Poney ble med Tony hjem, og de snakket sammen om alt de hadde til felles, og det de ikke hadde tilfelles. Det rare med at Poney hadde vinger, var at han ikke greide å fly. Det hadde Toney lyst til å gjøre noe med. I hagen hadde Tony rigget opp en startrampe med et hopp som Pony kunne lære seg å fly på. Bak hoppet var det et svømmebasseng, som Tony ikke lenger kunne bruke. Han fikk ikke plass lenger. Første gangen de prøvde, datt Pony pladask ned i bassenget. Den andre gangen kom han litt lenger. ”fly away little bird!” ropte Tony. Pony ble sint og sa at om han ikke var noen nobel hingst, så var han i hvert fall ikke noen forbasket fugl.

Den tredje gangen Pony prøvde, snublet han i de tynne beina sine på vei ned i rampen. Han skled ned langs siden, og for som en vind opp hoppet. ”Fly away, my Boney Pony, fly away!” Heiet Tony fra sidelinja. Pony holdt seg for øynene mens han ventet på at bakken skulle treffe han. Men bakken kom aldri. Det som kom var luft, vind, regn og flammer. Ponys hover gnistret over himmelen som en nobel, tynn, beinete ponni med sitt første smil siden han hørte the Beatles for første gang. Han hadde greid det. Nå skulle de dumme hingstene få se!

Boney Pony landet på plena, stolt og rett i ryggen, så rett som han kunne bli. Fra den dagen fløy Pony Tony til skolen hver dag. Og hver dag ble de mobbet. Tony, for at han var feit, og hadde en stygg ponni med vinger, og Pony for at han var en stygg ponni med vinger. Men det ingen av de andre slemme barna visste, var at etter skolen pleide Lonly Tony og Boney Pony å legge ut på de mest utrolige eventyr sammen. De reiste gjennom tid, illusjoner, drømmer og dit bare den villeste fantasi kan tenke seg.

Ørjan Fre Mar 07, 2008 9:29 pm

*snufs, snufs* Sad

så vakkert, så rørende... Shocked

sitt her og tørke tåra... *snufs* klare ikkje vente på kapittel 2, lure på kosn det går med Tony og Pony, føle sånn med dem assa.... kjenne med igjen i den matpakke-situasjonen, syns det va teit av dem som gjor d:x .... Men seriøst, når Pony klarte å fly fikk i gåsehud. ... Tror foresten i ska spør pappa om en ponni... rendeer

kanskje den og kan fly... Da kan i og Tony bli bestevenna og fly om kappp.... åååååå no e i ikkje trist lenger.... I e så glad i d Blendikpewz, så flink du e å skrive.... GID:P Razz